Full spredning – så kom immunterapien
Høsten 2010 så viste en rutinemessig røntgenundersøkelse at Tone Kvinnsland Amdal hadde fått spredning av kreften fra føflekken til lungene.
Da Tone Kvinnsland Amdal var 28 år og åtte uker på vei med sitt andre barn, gikk hun til legen fordi hun irriterte seg slik over en føflekk som lå akkurat der jakkekraven var i nakken.
– Den blødde litt og var bare plagsom, så jeg tenkte at det kanskje var greit å bare få den fjernet. At det skulle være kreft i den, var ikke i tankene mine, men den lille flekken har definitivt satt dype spor i livet mitt i årene som fulgte, forteller hun.
Noen uker etter at hun fikk den fjernet, fikk hun beskjed om at prøvene viste at det var kreft i den, og hun måtte inn til sykehuset for å fjerne cirka to centimeter av vevet som hadde ligget rundt føflekken. For rundt 70 prosent av de som får påvist føflekkreft, er dette behandlingen som skal til for at man blir frisk.
– Slik var det ikke for meg. Fire måneder etter operasjonen kjente jeg noen kuler på halsen, og da jeg kom til kontroll for dette viste det seg at kreften hadde spredt seg til lymfeknutene i dette området. Det ble ny operasjon hvor de fjernet 40 lymfeknuter og den store muskelen på siden av halsen. En stund etter operasjonen var det fem uker med strålebehandling. Med to blyfrakker liggende over den gravide magen så gikk det bra, sier hun og forteller om en fin fødsel i november 2009.
Høsten 2010 så viste en rutinemessig røntgenundersøkelse at hun hadde fått spredning til lungene. Da ble det medikamentell behandling. Hun hadde mange, små svulster, men de var spredt utover og det var umulig å operere. Hun responderte bra på denne medisinen, men to år senere var det slik at den ene svulsten i lungen ikke reagerte på medisinen, og den måtte opereres ut.
Januar 2013 hadde kreften spredt seg videre, nå til frontallappen i hodet. Det var kommet en ny medisin som krympet svulsten betraktelig, og dermed kunne hun også behandles med strålekniv. Dette er ikke en operasjon, men en finjustert strålebehandling som treffer kun kreftsvulsten. Dette hadde god effekt. Høsten 2013 ble det nok et skifte i behandling, denne gangen til immunterapi. Denne hadde til alt hell også effekt, og sykdommen holdt seg stabil frem til våren 2015. Da begynte svulstene i lungene igjen å vokse.
– Da fikk jeg bli med på ny studie med immunterapi. Julen 2015 fikk jeg en fantastisk julegave. For første gang på fem år var det ikke lenger tegn til kreft i lungene.
Og i Mars 2017 var Tone ferdig med behandling og hun er fortsatt kreftfri. Hun skal nå til kontroll hver tredje måned. Tone er nå tilbake i jobb og vurderer å begynne studere til høsten. Det er spesielt å tenke på at de medisinene som har hjulpet meg, ikke fantes for bare få år siden, sier Tone.
Tone Kvinnsland Amdal er også aktiv i Føflekkreftforeningen, og er i dag styremedlem og ansvarlig for vårt likepersonarbeid.
– Likepersontjenesten er viktig. Det er bra å få snakke med noen som har erfaring med det å ha kreft enten man er pasient eller pårørende. Vi vil være tilgjengelig. Dette var et tilbud jeg virkelig savnet da jeg var syk, og jeg er glad for at mine erfaringer nå kanskje kan bidra til å hjelpe andre, sier hun.
