Behandling av føflekkreft

Kirurgi

Hvis en føflekk er mistenkelig med tanke på kreft så vil fastlege eller hudlege kunne fjerne denne med et enkelt inngrep med lokalbedøvelse. Føflekken, samt mellom 2 til 5 millimeter av området rundt og under, fjernes med et båtformet kutt. Det fjernede området skal alltid sendes inn til analyse selv der hvor legen mener det ikke er grunn til bekymring og føflekken fjernes av mer kosmetiske årsaker.

Vi oppfordrer alle som fjerner en føflekk, uansett årsak, om å be legen om at den skal sendes inn til analyse, samt purre på svaret om det tar for lang tid.

Når analysen viser kreft

Hvis prøver av en føflekk viser at den er malign som det heter på fagspråket, altså at det er kreftceller i den, så er standard behandling at cirka to til tre centimeter av det omkringliggende vevet fjernes med en enkel operasjon. Avhengig av hvor føflekken ligger så kan dette gjøres på lokalt sykehus.

Fjerning av føflekker i ansikt, øre, fingre og tær, samt fotsåle, kan være komplisert og krever spesielle hensyn. Da bør operasjonen utføres på en kirurgisk avdeling ved et av universitetssykehusene.

Hvis føflekken ligger i et område som ikke lar seg operere så er det Radiumhospitalet som har nasjonalt ansvar for å følge opp disse pasientene

Fjerning av lymfeknuter

I noen tilfeller vil man se at kreftcellene har spredt seg fra føflekken og til omkringliggende lymfeknuter. Det er i hovedsak to måter å oppdage dette på. Det vanligste er at spredning oppdages på kontrollene man går på etter at behandlingen er over eller at man selv kjenner at man har fått hovne lymfeknuter i området rundt der føflekken var. Da må man til med en ny operasjon hvor lymfeknutene i dette området fjernes.

Den senere tid har det også i enkelte tilfeller blitt gjennomført det som kalles Vaktpostprosedyre i forbindelse med operasjonen hvor man fjerner to til tre centimeter av området rundt den kreftoppdagede føflekken. Da må pasienten legges i narkose, og det injiserer radioaktivitet i området svulsten satt. Det gjør at man kan spore hvilken lymfeknute som først drenerer fra områ- det der føflekken var. Man tar da ut denne lymfeknuten og den blir undersøkt mens pasienten fortsatt ligger i narkose. Ser man spor av kreftceller i lymfeknuten vil også flere av lymfeknutene i området rundt bli fjernet. Nytten av prosedyren er litt omstridt i fagmiljøene, men Helsedirektoratets Handlingsprogram for behandling av føflekkreft fra september 2016 anbefaler denne prosedyren.

Spredning til andre steder i kroppen

I de alvorligste tilfellene kan føflekkreften også spres til andre deler av kroppen som for eksempel lunger eller hjerne. På fagspråket kalles slike kreftsvulster for fjernmetastaser. Også disse kan fjernes kirurgisk avhengig av hvor de ligger, hvor store de er og hvor omfattende spredningen er. Det finnes derfor ikke noe standard svar på hvordan en slik spredning av kreften behandles, men ofte vil det være en kombinasjon av kirurgi og andre behandlingsmåter.

Strålebehandling

Som hovedregel brukes ikke stråleterapi i førstebehandlingen av føflekkreft. Ved lokalavansert føflekkreft, og ved små føflekker i øyet, kan spesialisert stråleterapi gi kurativ effekt og spart øyefunksjon. Ved spredning av kreften kan det imidlertid være aktuelt å tilby strålebehandling. Hvis det er spredning til hjernen, kan det være effektivt å benytte en strålekniv. Slik strålebehandling finsikter strålen inn på kreftcellene, slik at en unngår vesentlig skade på vevet rundt.

Medisinsk behandling

Prinsippet for behandling er om pasienten kan opereres eller ikke. Hvis det er lite spredning, så er kirurgi førstevalget. Hvis kirurgi ikke er mulig, eller dersom man ved kirurgi ikke får fjernet all kreften, må man ha en behandling som går på hele kroppen. Dette gjelder for eksempel hvis kreftsvulstene er små, men mange og spredt til flere organer i kroppen.

Cellegift

Den mest kjente medisinske behandlingen av kreftpasienter er med cellegift. Dette brukes bare unntaksvis ved føflekkreft på grunn av lav effekt, og mye bivirkninger.

Elektrocellegift

Ved spredning til hud, kan det være aktuelt å forsøke behandling med elektrocellegift. Ved denne behandlingen benyttes elektriske impulser for å øke gjennomtrengeligheten av cellegiften. Denne behandlingen er det kun Radiumhospitalet som utfører i Norge.

ILP – (isolated limb perfusion)

Ved mange spredningssvulster til arm og/eller ben, og der kirurgisk behandling ikke er aktuelt, kan en metode som kalles ILP (isolated limb perfusion) benyttes. Denne går ut på at et medikament injiseres isolert i armen eller benet med svulster. Ved enkelte tilfeller oppvarmer man kroppsdelen, samtidig med injiseringer, for å bedre effekten.

Målrettet terapi med signalhemmere

Omtrent 40-50 prosent av pasientene har en spesifikk genskade i et gen som heter BRAF. Dersom denne genskaden påvises i tumor, kan pasienten behandles med BRAF-hemmere. BRAF-hemmere forsinker og bremser veksten til kreftcellene, og bidrar til at sykdommens vekst avtar. Det som er bra med BRAF-hemmere, er at de virker veldig raskt. Imidlertid er tiden til det utvikles resistens, og sykdommen begynner å vokse igjen, relativt kort. En annen signalhemmer er MEK-hemmere. Ved å kombinere hemming av BRAF med en hemming av MEK, kan det oppnås en markant forbedring av effekten. En slik kombinasjon kan utsette kroppens evne til å skape resistens mot BRAF-hemmere, og pasienten kan leve lenger. Kombinasjonen kan også redusere bivirkningene av behandlingen.

Immunterapi

Immunterapi har vist seg å ha gode resultater for føflekkreftpasienter med spredning. Ulempen med immunterapi er at den må få tid til å virke, og det kan gjerne gå 12 uker før man begynner å se effekt av denne behandlingen.

For de som har en raskt utviklende sykdom, kan det derfor være riktig å starte behandlingen med BRAF-hemmere. For pasienter som ikke har BRAF-mutasjonen og spredning som utvikler seg så raskt, kan det være aktuelt å gå direkte på immunterapi.

Immunterapi tar i bruk kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreftcellene. Normalt vil immunforsvaret i kroppen vår forstå at kreftceller er farlige og vil utrydde dem. Allikevel kan kreftceller utvikle forskjellige mekanismer, som gjør at de unngår å bli oppdaget og angrepet av kroppens eget immunforsvar.

Enkelt forklart medfører slik terapi følgende:Kroppens eget forsvarsverk – T-cellene blir i stand til å oppdage kreftcellene og slå dem tilbake. Behandlingen er mye mer skånsom enn cellegift og stråling, fordi den veldig presist angriper kreftcellene. Men behandlingen kan være tøff, fordi immunforsvaret går på høygir når det slåss mot kreft, og det kan i noen tilfeller angripe kroppens egne normale celler. Det er heller ikke alle pasienter som får effekt av behandlingen.

Utprøvende behandling

Helsedirektoratets handlingsprogram for føflekkreft, fastslår at pasienter med føflekkreft med spredning bør få muligheten til å delta i kliniske studier av nye behandlinger. Flere sykehus har til enhver tid flere kliniske studier av nye behandlingsprinsipper ved føflekkreft. Det dreier seg om ny målrettet behandling eventuelt kombinert med cytostatika, vaksine behandlinger og annen immunterapi. Siden standardbehandlingen er lite effektiv bør det, før det gis noen medikamentell behandling, undersøkes om pasienten kan være aktuell for utprøvende behandling.