Mer bærekraftig prissettingsmodell for nye kreftmedisiner
-Legemiddelfirmaene tar seg for godt betalt, sier forskere i Nederland og lanserer ny prissettingsmodell for kreftmedisiner.
Tidligere denne uken publiserte forskere ved Erasmus University Rotterdam i Nederland studien “Sustainability and affordability of cancer drugs: a novel pricing model”. Den argumenterer for en ny metode å prissette legemidler, basert på kostnader knyttet til utvikling, produksjon, salg, markedsføring av medikamentet, og en berettiget profittmargin.
I den nye modellen blir Enzalutamid, en medisin mot prostatakreft, prissatt til cirka 3 100 amerikanske dollar per behandling. Til sammenlikning koster legemiddelet 12 ganger mer i Storbritannia (36 300 dollar) og 28 ganger mer i USA (88 700 dollar).
- Legemiddelfirmaene tar seg alt for godt betalt og skylder ofte på press fra aksjonærene for å maksimere profitt. Mange myndigheter lar dette skje, til tross for forsøk på å gjøre ting annerledes. Selskapenes behov for fortjeneste kan nåes ved å gjøre legemidlene mer tilgjengelig, sier professor Carin Uyl-de Groot i en pressemelding.
Medforfatter Bob Lӧwenberg sier at dagens prissettingsmodell ikke passer til innovative kreftmedisiner og at det er kreftpasienter som blir skadelidende:
- En forventet økning i kreftforekomst på 68% innen 2030 betyr at en revolusjon i priser på nye kreftmedisiner er nødvendig.
Pris hindrer tilgang til nye medisiner i Norge
Kreftforeningen arbeider spesielt for å gjøre persontilpasset behandling, målrettede legemidler og immunoterapi tilgjengelig for flere pasienter.
Men det er krevende å fastslå kostnadseffektiviteten til nye medisiner fordi nytteeffekten ikke er godt nok belyst ved innførselstidspunktet, argumenterer foreningen på sine nettsider. Dette betyr at legemidler i noen tilfeller ikke vurderes å gi tilstrekkelig effekt i forhold til produsentens pris.
Kreftforeningen etterlyser derfor avtaler mellom legemiddelprodusentene og det offentlige som tar høyde for eventuell usikkerhet som er knyttet til legemiddelets effekt:
- Uten en løsning som begge parter kan leve med så er det pasientene som betaler den største prisen, skriver foreningen videre.
I Norge er det Beslutningsforum for nye metoder som bestemmer hvilke medisiner som skal taes i bruk av spesialisthelsetjenesten. Organet består av direktørene for de regionale helseforetakene og vurderer nye medisiner opp mot effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet.
Senest i februar i år sa forumet nei til å innføre immunterapien nivolumab til behandling av en type lungekreft, nettopp på grunn av pris.
- Kost- og effektanalyser viser at legemiddelet er for dyrt, sa leder av Beslutningsforum Lars Vorland til tidsskriftet Dagens Medisin etter avgjørelsen og påpekte at legemiddelet ble avvist også i 2016 av samme grunn.
Adjuvant immunterapi neste skanse for føflekkreftpasienter
Innføring av nye medisiner har vært helt avgjørende for norske føflekkreftsyke som i mange år stod uten effektiv behandling for sykdom med spredning.
Da nivolumab og pembrolizumab ble godkjent i 2015 ble imidlertid ingen av disse legemidlene ansett som kostnadseffektive uten prisrabatter fra de respektive produsentene Bristol-Myers Squibb (BMS) og Merck Sharp & Dohme (MSD).
Leder i Føflekkreftforeningen, Kari Anne Fevang, ønsker et mer bærekraftig prissettingssystem velkommen:
- Økt overlevelse og økt forekomst betyr at Helse-Norge står foran store kostnadsutfordringer i kreftbehandlingen. Men vi er helt avhengige av at innovative medisiner blir gjort tilgjengelig for pasienter som er kritisk syke. Mange av disse står uten behandlingsalternativer.
- Neste milepæl for oss er adjuvant immunoterapibehandling, fortsetter Fevang og sikter til innførsel av immunterapier også for pasienter uten fjernmetastaser men med spredning til lymfer (sykdomsstadie III), en sak som nå ligger til behandling hos Beslutningsforum.
Denne pasientgruppen har inntil nå måttet betale for eventuell behandling av egen lomme, noe Føflekkreftforeningen belyste i en artikkel publisert tidligere i vår.
- Til tross for kostnadene, så er vi optimistiske med tanke på positivt vedtak for dette i løpet av året, sier Fevang.
Interesserte kan selv følge behandlingen av denne saken på nettsidene til Beslutningsforum.
Flere nyheter
Nyhetsbrev høst 2023
Denne høsten har vært begivenhetsrik for Melanomforeningen og også grunnen til at høstens nyhetsbrev har latt seg vente litt på. Mye har skjedd etter sommerferien. Vi har fått inn ny daglig leder, Barbara Gonzalez-Vaughn, som tiltrådte et 1-års vikariat 15.august i år. I høstens nyhetsbrev får du innblikk i de ulike aktivitetene Melanomforeningen har vært involvert i så langt i høst. Du kan lese mer om den nye felles likepersonstjenesten som det jobbes med på tvers av pasientforeningene. Vi har også deltatt i Nordic Melanoma Meeting i Reykjavik. Vi får også en oppdatering fra fagfeltet fra onkolog Anna K. Winge-Main. God lesing!
Vi søker flere likepersoner
Det er et stort behov for flere likepersoner på Vardesenterne, som finnes i de største byene. I tillegg har vi behov for flere likepersoner som kan påta seg telefonvakter, slik at vi kan sikre et godt og bærekraftig tilbud for mennesker som får påvist melanom.
Nyhetsbrev vår 2024
Etter en lang og mange steder kald vinter har våren så smått meldt sin ankomst. Vi gleder oss over lengre og lysere dager og ser frem mot sommeren. Det nærmer seg landstreff og årsmøte og jeg håper at så mange som mulig av dere tar turen til Gardermoen. Et interessant program venter, men mest av alt anledningen til å møte nye og gamle venner i denne foreningen. Vi trenger et par dager hvor vi kan fylles med ny kunnskap, dele sorger og gleder og utveksle erfaringer med likesinnede. Vi vet hva denne diagnosen kan være, noe "de andre" ofte ikke kan forstå. Vi håper å se mange nye og kjente fjes på Landstreffet 20. - 21. april.
Nyhetsbrev våren 2023
I vårens nyhetsbrev blir du oppdatert på arbeidet som gjøres og du får informasjon om vårens planlagte aktiviteter. Du kan også lese onkolog Annas oppdatering, samt en vårhilsen fra hovedstyret.