Nobelprisen i medisin 2018

Allison satt på sitt laboratorium i Berkley, California og studerte et protein som er en kjent brems i immunreguleringen, CTLA-4. Han innså potensialet ved å oppheve denne bremsen og på den måten bruke immuncellene til å angripe kreft. Han jobbet med å utvikle dette konseptet til det ble en helt ny behandlingsmåte for kreft.

Samtidig som Allison jobbet med sitt konsept i California, var Honjo og hans team i Kyoto, Japan, godt i gang med studier og arbeid med et unikt protein han hadde oppdaget på T-cellene, PD-1 (programmed cell death -1). Han fant etter nøye studier av proteinets funksjon at det også fungerte som en brems, men hadde en annen mekanisme enn det Allison hadde jobbet med.

Årets vinnere er ikke alene om å belønnes med Nobelprisen i medisin for viktig arbeid innen kreftbehandling. I 1966 fikk Huggins prisen for sitt arbeid med hormonbehandling I cancer prostata, Elin og Hitchins fikk den I 1988 for deres arbeid med kjemoterapi og Thomas fikk prisen i 1990 for sitt arbeid med benmargstransplantasjon hos leukemipasienter.

Det som utpeker Allison og Honjo er at de har klart å finne et helt nytt behandlingsprinsipp innen kreftmedisin. De «tenkte utenfor boksen» og oppdaget det enorme potensialet kroppens eget immunforsvar har i bekjempelsen av kreft ved å slippe opp bremsene deres.

På 1990 tallet hadde vi dakarbazin (DTIC) som beste behandling mot malignt melanom. Det hadde ikke endret seg siden 1975. Men imens studier etter studier med kjemoterapi eller interferonbehandling produserte en rekke skuffende resultater, klarte Allison og hans lab i 1994 å kurere mus med sin CTLA-4 hemmer. Spektakulære resultater, men uten interesse fra farmasiindistrien. (En review artikkel kommenterte: « It is well known than immunotherapy only works in mice.») Han fortsatte allikevel utrettelig for å jobbe med en terapi som kunne brukes hos mennesker. I 2010 kom gjennombruddet; hos pasienter med malignt melanom klarte man endelig å drive bort kreften! Honjo og hans lab jobbet også utrettelig med en rekke elegante og essensielle studier der man gradvis jobbet med antitumoreffekt fra petriskål til mus til man til slutt i 2012 kom med et massivt gjennombrudd i en studie der man klarte å behandle en rekke cancere, inkludert malignt melanom. I over hundre år har man forsøkt å involvere immunsystemet i bekjempelsen av kreft, men ingen hadde klart det før Allison og Honjo.

For oss som har eller jobber med malignt melanom er det lett å føle at årets Nobelpris er litt «vår». Malignt melanom har vær det kreftformen som har hatt størst effekt av immunterapi og der man har sett den mest dramatiske endringen i effekt og overlevelse hos de som har sykdommen. Vi har så mye håp nå!

Jeg husker nøyaktig dato og hvem jeg startet behandling med ipi eller nivo/pembro med for første gang etter at vi endelig fikk lov av Beslutningsforum å bruke stoffene utenfor studier, det var så stort. Så en rørt melanom-onkolog fra Radiumhospitalet løfter et glass i kveld og skåler for Allison og Honjo. «Takk for at dere beholdt troen på arbeidet og fortsatte utrettelig. Og gratulerer med så vel fortjent Nobelpris i medisin!»